Hva står jeg for 2 -Om verdier og meninger på nett

Her er et lite utdrag fra stykket «Hva står jeg for?» et annet sted på www.hest-og-ina.com :

«Jeg synes det er litt trist at de aller fleste som har meninger om hest, har lett for å kritisere dem som mener noe annet, og som regel beskylder de hverandre for å "ta feil". I mine øyne er det veldig lite av det som blir gjort av drevne hestefolk som er "feil", selv om jeg kanskje ville gjort det annerledes. Det handler om flere forskjellige ting, som at vi ikke alltid ønsker å oppnå det samme, noen har lettere for å gjøre ting på en måte enn en annen, eller vi har forskjellige verdier og ideologier. I tillegg er det stor forskjell på hvilke ressurser som er tilgjengelige i de forskjellige delene av landet vårt. Så vi må gjøre det beste ut av hva som er mulig i hvert enkelt tilfelle.  For meg er det viktig at alle som kan hest, og som bryr seg om dyrene sine, må få gjøre det på den måten de selv trives med. Det er ikke alt hestehold som er "best" i mine øyne, men det er også veldig lite som er direkte dårlig hestehold.»

Nå har jeg vært aktiv på internett i en periode, og postet mine meninger om hestehold på forskjellige plan, og i mange fora. Noe jeg har satt enorm pris på med internett, er den store tilgjengeligheten på informasjon fra både fagpersoner og erfarne privatpersoner, slik at hestefolk kan få nytte av den samlede kunnskapen og erfaringen. Jeg mener at vi som hestefolk kan vinne masse på å ta til oss et bredt spekter av informasjon, siden hest er et så stort og komplisert tema. Hvis vi er villige til å hente ut det som er bra fra forskjellige skoler og hestekarer, og lære oss mest mulig fra flere forskjellige kilder, kan vi få en nyansert og dyp innsikt. Vi kan få masse strenger å spille på til det beste for hestene som vi er så glade i. Samtidig dukker det opp nye utfordringer, som at det finnes et vell av useriøs informasjon midt oppi alt det som er bra. Dette gjør at vi må lære oss et helt nytt sett med ferdigheter for å kunne ta til oss det som er bra, og sile vekk det som ikke er verdt å høre på.

Når det gjelder verdier, så har det alltid vært et grunnleggende poeng med ydmykhet overfor alt det vi ikke vet. Ingen blir noensinne utlært på hest. Jeg ønsker å innse at de aller fleste har noe å fare med som jeg kan ta lærdom av, og samtidig er det slik at alle tar feil i blant. Så for meg har det blitt sånn at jeg hører på alt jeg kommer over, sammenligner alt med det jeg har lært om lignende felt, og tar vare på det som kan gi meg og hestene noe positivt på veien videre. Så må det justeres etter hvert som nye opplysninger kommer til.

Det som for meg har vært aller viktigst er «leve og la leve», altså la andre få holde hest på den måten som er best for dem i den situasjonen de er i, og forvent respekt for at du selv ønsker å gjøre det på din egen måte. Jeg er sikker på at de aller fleste hestefolk vil hestens beste, og gjør det de kan for å oppnå nettopp det.

Midt oppi dette dukker det opp problemstillinger som gjør det vanskelig å følge slike verdier.

 Blant annet hender det at noen uttaler seg i offentlig rom om bare deler av sannheten om en sak som er viktig for meg.  Hva skjer da? Jo tenker jeg at noen nødvendigvis må ha holdt tilbake resten av sannheten. Må jeg skrive om det? Selvsagt ikke. Allikevel gjør jeg det, og kritiserer andres framstilling av saken.  Dette er ikke helt etter mine verdier.

En annen ting jeg syns er vanskelig, er dyrevelferd. Når jeg ser eller leser om noe jeg ikke syns er dyrevennlig, så klarer jeg ikke å la være å si noe om det. Det kan være veldig bra for dyrevelferden, eller det kan ødelegge. Noen ganger er det supert å si fra, og andre ganger kan jeg ta feil.

Attpåtil er rettferdighet viktig for meg. Så hvis det finnes en underdog, så vær sikker på at jeg tar parti! I hvert fall hvis vedkommende har fått ord på seg for noe som ikke er hele sannheten. Dermed har jeg på noen områder gått veldig langt for å få fram hele bildet, eller nyansene i situasjonen. I sånne saker kan det også slå feil ut. For hvis andre har gått glipp av nyansene, så finnes det kanskje enda flere nyanser, som ikke jeg heller har fått høre? Jeg lærte for en stund tilbake av en klok dame: En sak har bestandig minst tre sider. Min side, din side, og sannheten.

Så uten å legge merke til det, så har jeg falt i fella, og kritisert andre for å ikke gjøre ting sånn som jeg ville ha gjort det. Alle har rett til å reagere, og skrive om omstridte temaer.  Samtidig er det viktig å sette seg ned å tenke igjennom egne verdier før man velger hvordan man vil gjøre det.

I frustrasjon over lite ydmykhet i hesteverdenen, har jeg glemt å passe på min egen ydmykhet. I stedet for å skrive om hva jeg syns er bra, har jeg fortalt hva som ikke er bra med noe annet.

Ivrig og uten å huske hva jeg står for, skriver jeg om mine følelser rundt det som skjer. Dette opplever jeg litt rart, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Da må jeg ringe ei venninne, og blir minnet på det vi lærte på Modum, og som for henne er helt naturlig. «Jammen alle kan jo gjøre feil!» -«og da tenker jeg ikke bare på dem du kritiserer. Du har også lov å gjøre feil.» Heldigvis finnes det et mylder av skriverier på Internett, så feilene vil drukne i alt det andre useriøse. Verden er ikke avhengig av at jeg alltid gjør rett. Noen ville kanskje argumentere at hvis du ikke kan holde deg til det som er rett, må du la være å skrive. For meg blir det like galt som å la være å ri fordi jeg ikke alltid rir riktig, eller la vær å lage tegninger fordi noen av dem blir mislykket.

Det er en utrolig hyggelig og meningsfylt hobby å poste tanker, meninger og informasjon som jeg selv syns er viktig. Så hyggelig at man blir litt for ivrig i blant. Jeg tenkte først at dette hadde noe med internett å gjøre. Men dette skjer i det vanlige livet også, så det er egentlig ikke noe rart. Det er en helt vanlig prosess for oss mennesker å dra av gårde i en annen retning enn vi vil en gang i blant, og så må vi ta en runde og gjøre opp inventar. Det blir bare så veldig tydelig på nett, hvor det vi uttaler kommer på trykk og blir stående. Når vi sier noe, ligger det der i et øyeblikk, og så forsvinner det på alle andre plan enn akkurat dem som hørte deg der og da. Kommer noe på trykk i den «virkelige verden», så må det gjennom nåløyet til en avis eller et forlag først. Det gir en helt annen terskel for å publisere.

Jeg kommer til å fortsette å diskutere omstridte temaer på nett. Jeg kommer helt sikkert til å gå i flere feller, kanskje til og med den samme fella om igjen. Men jeg tror det er viktig å gjøre noe som gir litt gnist i livet, og å skrive er en slik ting for meg. Så tenker jeg at det kanskje vil utvikle meg som person, og forhåpentligvis gi noe positivt til dem som leser. I hvert fall noen av innleggene.

Nyeste kommentarer

01.11 | 12:39

Kids

03.10 | 16:57

Village

01.10 | 14:02

Consultant

21.09 | 00:08

channels

Del denne siden