Hesteblogg

27. nov, 2018

Glase flytta i mai, og har ikke hatt på vogna siden da. Men han har hatt rytter på, ganske mange ganger nå. Og han gjør det veldig bra. Men i ddet siste har jeg begynt å merke at han blir for ivrig, og ikke helt får til å slappe av. Når jeg ber ham om å gå og spise gress en stund, er han kun opptatt av meg, og om vi kan starte treningen igjen. Under treningen har han blitt frustrert, tilsynelatende uten grunn. Jeg har prøvd å øke frekvensen på belønningen, uten at det har hjulpet noe særlig. Men etter en stund kavet han seg opp igjen. Måten han har uttrykt seg på, er at han har gnidd og dyttet meg med mulen. Jeg har tenkt at det kunne være en følge av at jeg ikke har vært konsekvent nok med måten jeg leverer godbiten på. Men så leste jeg et stykke som het "Calming signals and sensitive noses", og da gikk det opp et lys for meg. Slik oppførsel er ofte et uttrykk for engstelse, eller smerter.  Da kom jeg på at vi har jo nesten ikke trent på "heste-zen". Eller "ro-trening". Så nå har vi jobbet med det et par økter på rad. Å senke hodet i stedet for å dytte på meg, er noe av det letteste jeg har lært ham. Det tolker jeg som at han syns det gir en god følelse å gjøre det. I dag la han endelig mulen mykt mot hånda mi igjen, en gest jeg fikk oppleve veldig mye i starten av samarbeidet vårt. 

29. jun, 2017

Etter nesten 3 uker på ferie i Nord, har vi begynt med treningen igjen. Glase var veldig klar for å trene, og gikk ivrig i gang så fort jeg hentet utstyret. Han er blitt veldig god på å stå stille mens vi seler på, og går fram med god framdrift. Vi har jobbet med bøyd spor tre ganger siden jeg kom tilbake. Første gang bare repetisjon, og de to siste gangene har vi satt i gang med 1-2-3-4-… -300 duehakk. Det er fryktelig gøy, nå som han har tatt poenget med å fortsette mer enn 5-6 skritt før klikket. I dag var vi oppe i 27 skritt til hver side i tømmelongering.

Etter en stund med dette, øvde vi på å gå inn i draga, og å sette dem på. Det går også som en lek. Så jeg ba ham gå fram da jeg hadde festa draga, men det jeg ikke tenkte på, var at vi har jobbet så mye med longering i det siste, at han automatisk gikk på bøyd spor med vogna på! Vi har jo ikke øvd noe særlig på at han svinger med vogna, og kommer i klem mellom skjekene. Men det gjorde visst ingenting. Han bare gikk til jeg sa klikk og hektet av vogna igjen. Så dette kan jeg visst bare bygge videre på med god samvittighet!

29. jun, 2017

Jeg har vært på ferie i nesten 3 uker, på besøk hos henne som lærer meg klikkertreningen. Så jeg fikk masse inspirasjon til å komme videre. Jeg fikk se og prøve hennes hester, som er lært opp slik. Det var en opplevelse i seg selv å få bruke hester som kun jobbet på eget initiativ, og ikke ved hjelp av press. Enda mektigere var opplevelsen å sitte på de digre arbeidshestene med mer krefter enn noen hest jeg har vært borti. Det som imponerte meg mest, var at ingen av dem lot seg affisere av mine nerver, da jeg ofte mister kontroll over adrenalinet, slik at jeg blir både skjelven og stiv i kroppen. De hestene jeg kjenner, blir da veldig påvirket av min sinnstemning, og vil enten ikke gå, eller stresser seg opp. Hun sa noe om det som gjorde at jeg fikk mye å tenke på: "Husk at disse hestene blir ikke straffet med harde tøyler eller sjenkler når det skjer noe som skremmer oss." De får altså bare belønning når de gjør det rette i enhver situasjon, og det legges til rette for at de kan gjøre det rette selv i en skremmende situasjon. Så at jeg er redd, har dermed ingenting med dem å gjøre. Herlig!

 

 

 

16. apr, 2017

Tømmekjøringa går strålende. Nå går han fram bare jeg svinger lett med tømmene. Han går også på bøyd spor.

Det ble litt prøving og feiling i begynnelsen. Jeg prøvde først med å løfte fram et bakbein. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Han stod pal, og var veldig konsentrert på hva jeg gjorde, mens han var veldig «flink» til å ikke røre seg mens jeg både løftet og dyttet på han. Så jeg prøvde en annen vri. Jeg gikk fram på siden igjen, bak manken, og dyttet på manken. Da tok han et skritt, klikk. Gjorde dette fra begge sider et par ganger, og så fikk jeg to skritt, klikk. Fortsatte litt til, og pause. Da vi starta igjen, ble det flere og flere skritt, til han til slutt vandret framover, med meg bak, klikk. Så ble han usikker, og bare stod der. Da bøyde jeg han til siden, fortsatt stående bak. Han bøyde seg, og tok automatisk et skritt til siden, klikk. Gjorde det samme andre veien, og jammen tok han et skritt den veien også, klikk. Pause.
Nå går han som en gammel hest, bare jeg vifter litt med tømmene, og svinger pent til høyre og venstre på signal.

Han har også begynt å lære å stille seg opp mellom draga helt selv. Foreløpig trenger han litt veiledning. Bakbeina lever liksom sitt eget liv noen ganger. Er begge innenfor? Ja!..nei nå havnet visst det ene utenfor... Men han er veldig entusiastisk og ønsker å få det til.

Utrolig morsomt!

13. mar, 2017

Trening med innkjøring går framover, noen ganger med små skritt, og noen ganger med stormskritt. Det er veldig morsomt å legge merke til hvor interessert hesten er i å få til det jeg prøver å lære han i klikkertreningen. De fleste hester jeg kjenner liker å lære, uansett hvordan metode som brukes. Men det vises på en helt annen måte i klikkertrening. En måte som jeg syns er veldig sjarmerende.

For eksempel, den måten de krummer nakken når de prøver ekstra hardt. Eller når de snur hodet vekk for å vise at de har IKKE vært i lomma, den godbiten er fortjent! Begge disse tingene er sikkert noe jeg ubevisst har belønnet, så det er kunn en respons på forsterkning. Men det er allikevel sjarmerende.

I dag, mens Glase hadde leketid med Lipton, kom han plutselig løpende mot meg og stilte seg ved siden av meg. Og der ble han til jeg sa at det var "pause". Ordet for at treningen er over. Da gikk han tilbake til Lipton.

De to siste gangene jeg har trent, så har han kommet tilbake for å trene mer etter bare noen sekunder etter at jeg har gitt han pause. Det har vært friskt høy i nærheten, og litt gress har det også begynt å komme. Slike ting gjør at det blir enda mer gøy å trene.

Han har nå lært å gå med dinglende kanne bak seg, og har fått inn signalet for å svinge. Han har rygget inn mellom draga på sulkyen, og blitt stående et par sekunder. Han har også begynt så vidt med tømmekjøring.

Det er lett å bli motløs når jeg driver med dette, siden det ikke gir noen uttelling i treninga hvis ikke jeg er på topp mentalt. Og det er det jo bare innimellom at jeg er. Men de dagene jeg er det, så lærer han så utrolig mye, at da kommer vi milevis lengre med denne typen trening enn med det jeg gjorde før. Så jeg tenker at summen av hvor raskt det går med klikkertrening, kontra press og ettergift, er omtrent det samme. Men dette er bare så mye mer utfordrende, at det gir en helt annen spenning for min egen del! Hesten viser også en helt annen form for interesse, som gjør det veldig givende.